I juni skrev jeg et innlegg om fremskritt i forhold til blodsukkeret mitt men som jeg ikke helt klarte å sette fingeren på hvorfor skjedde. Eneste jeg kunne se som en mulighet var at det nok hadde en tilknytning til sinnet. Det har nå gått ca 2 måneder siden sist, og jeg følte det var på sin plass med en liten oppdatering.
Da jeg skrev den forrige artikkelen var jeg rimelig ekstatisk. Det var helt fantastisk og ha et slik blodsukker og en kropp som jeg følte jobbet med meg. Dette skulle gå veien tenkte jeg. Men så skjedde det noe.. og som mye annet med denne sykdommen så er det vanskelig å peke på hva som utløste det. Men at det fikk følger for blodsukkeret var det ikke noe problem å måle.
Jeg merker at når jeg snakker med andre om dette så er det vanskelig å få ordlagt det på en god måte. Mat og trening er ganske håndfaste ting, men tanker og følelser – det er alt annen enn håndfast. Men at det har en stor effekt på helsen er det ingen tvil om, og at det på lik måte som kost og trening krever fokus. Av en eller annen grunn har det blitt lett å få plass rutinene innenfor kost og trening, men aktivitetene for å trimme hjernen har vært litt mer vanskelig. Den er ikke så klar for det og finner mange gode unnskyldninger for hvorfor man skal la være.
La meg stille deg et spørsmål. Er du bevisst på dine tanker og følelser? Har du reflektert hvordan livet og helsen er sett i sammenheng med din sinnstilstand? Det var når jeg så tilbake i dagboka jeg litt sporadisk fører at jeg så sammenhengen mellom en negativ sinnstilstand og blodsukkeret, og de forklarer godt de svingningene jeg opplever selv om jeg har de samme rutinene innenfor kosthold og trening.
Så med det stadfestet så er jo det naturlige spørsmålet. Hvordan kan man forbedre dette? Etter mye prøving har jeg bygd opp en ganske stort verktøykasse av teknikker, men allikevel så har jeg ikke kommet i mål. Mye av skylden ligger nok i det at jeg ikke har vært konsekvent nok over tid, og dette fører til at gamle vaner ikke brytes. I hjernen vår har vi nemlig nervebaner som enkelt forklart knytter delene i hjernen sammen, så våre vaner har opparbeidet egne nervebaner. En vane du har innarbeidet lenge er som en 4 felts motorvei, mens en ny vane er som en krøttersti. Du kan jo da se for deg hvilken vei hodet ditt kommer til å velge når et valg skal tas 🙂 Men det er håp, man må bare være konsekvent og tålmodig. Forskning jeg har kommet over sier at det tar i gjennomsnitt 66 dager å etablere en ny vane, men samtidig skal det sies at det var rimelig stor variasjon her – fra 18 til 254 dager!
Det jeg velger å tro er at uansett om det går litt frem og tilbake så blir man uansett en erfaring rikere, bare for all del ikke gi helt opp! Men tilbake til spørsmålet mitt. Er du bevisst dine egne tanker og følelser i løpet av en dag? Kanskje vil du legge merke til at du velger å se hendelser som skjer som negative? Kanskje gruer du deg for et møte, men har du egentlig en reel grunn til det? Ligger det et lag av bekymring / stress over deg?
Grunnen til at du skal tenke på det er fordi om du har det så kan det ha store følger for helsen din. Jeg kan måle det med blodsukker, og mest sannsynlig kan også du. Men når denne funksjonen vi fikk for å sørge for at du kunne løpe fra en fare blir brukt i alle mulige sammenhenger og blir kronisk kan det få konsekvenser for blant annet hjertet ditt og ikke minst tarmen din som er utrolig viktig for immunforsvaret ditt.
For å få rettet opp i dette for min egen del har jeg prøvd diverse meditasjonsteknikker og, som jeg skrev i forrige innlegg, Emotional Freedom Technique (EFT). Men selv med teknikkene på plass så har mitt store problem vært at jeg ikke har vært konsekvent nok på noen av disse teknikkene så jeg kan ikke for øyeblikket komme med noen anbefalinger og håper jeg heller kan få tips fra dere om hva dere gjør. EFT virker for meg som en av de bedre teknikkene, og er også noe jeg hører mye positivt om fra andre som prøver. Men samtidig som det finnes mange teknikker, så merker jeg at det viktigste er å ha et fundamentalt positivt tankesett. For min del betyr dette å være seg selv bevisst på tankene og ikke la negative tanker få slå rot. Ofte er slike tanker oppdiktede scenarioer som ikke eksisterer, så hvorfor bruke tid på det? Jeg klarer ikke å se inn i fremtiden, så hvorfor bruke tid på å bekymre seg over noe du ikke kan kontrollere. Jeg har blitt gjenfortalt en historie fra et foredrag Ingvard Wilhelmsen holdt hvor det kom frem at en mor i salen hadde bekymret seg noe voldsomt over sønnen som skulle ut og fly til utlandet og hva som kunne skje med det flyet, hvorpå Ingvard måtte gratulere henne med de fantastiske evnene hun hadde til å holde et fly oppe i luften ved hjelp av sine bekymringer. Denne moren er nok ikke alene om å innbille seg slik utrolige evner, og hvis du kjenner deg igjen kan det være en idé å legge det fra deg og heller fokusere på de positive opplevelsene. At sønnen kom til å få en fantastisk reise, at møtet du skal i kommer til å gå helt fantastisk og at du er perfekt – akkurat slik som du er.