Hvordan det gikk å spise alt jeg ikke burde spise

I forrige uke var jeg i USA – nærmere bestemt Los Angeles. På tidligere reiser har jeg vært bevisst på hva jeg spiser, men denne gangen gikk det en liten f… i meg. Jeg valgte å leve “the American way” aka fråtsing.

Fråtsing

Fråtsing er å spise mye. Fråsting er å spise dårlig mat. Rett og slett belaste kroppen min med ting den egentlig ikke bør ha noe særlig av – karbohydrater blant annet .

Så selv om utgangspunktet for turen var at jeg skulle holde meg ketogen ble etter noen dager fristelsen for stor. Trøffelpizza, trøffel pommes frites, eplekake og vin jeg ikke hadde peiling på hva sukkerinnholdet var.

Jeg skal innrømme at det gledet meg stort å glemme alt som jeg har av retningslinjer, selv om det var rart å ta et tygg av en pizza som jeg ikke har gjort på år og dag.

Så jeg kan skrive under på at fråtsing gjør godt – der og da. Men…

Vi får det vi sår

I begynnelsen av fråtsingen så det også lovende ut på blodsukkeret. Det skal sies at jeg trente stort sett hver dag også, men jeg så hver morgen hvordan det fastende blodsukkeret sakte men sikkert steg dag for dag. Og med det trengte jeg dertil en økende mengde insulin.

Men det var ikke bare det at insulinmengden og blodsukkeret steg. Blodsukkeret ble også ganske ustabilt og energinivået mitt ble ikke lenger slik jeg er vant til. Jeg følte meg tom av energi – men samtidig mett i magen. Det var vanskelig å ta ut det ekstra i treningen. Og jeg fikk cravings. Ble noe servert var det lett å la det finne veien til munnen.

Metthetsfølelsen jeg er vant til med mitt ketogene kosthold var ikke der lenger, og jeg kjente ofte på en sult. Og når mat kom på bordet spiste jeg *mye*. Selv med probiotika tilskudd slett kroppen min å håndtere mengden mat som havnet ned i tarmene.

Tilbake i rutinene

Vel tilbake til Norge gjaldt det med andre ord å komme i rutinene mine igjen.

Jeg trodde det skulle gå greit, men det var ikke så lett. For kroppen hadde blitt vant til søtsug. Jeg var fysen.

Samtidig merket jeg på mitt fastende blodsukker at leveren hadde fått et rikelig påfyll av glukose. I dagene etter var blodsukkeret godt over 10 selv med en god dose insulin (Insulatard). Dette er tall som kan gjøre meg fortvilet, men heldigvis begynner jeg å kjenne kroppen min godt. Jeg skal klare å snu dette.

Men det tok dager. Særlig fordi jeg ikke klarte å stoppe fysen med det første. Men så gikk jeg tom for ting å fyse på. Og med hjelp av 5-HTP og Bulletproof Brain Octane, keto og trening kom jeg tilbake igjen der jeg normalt har ligget de siste månedene. 18 enheter med Insulatard og et blodsukker rundt 6.

Hva nå?

For min del viste denne utskeielsen at kroppen min har det best med et ketogent kosthold. Den har det best med å spise rene råvarer.

Utskeielsen viste meg også hvor tøft det er å bryte med et kosthold som for mange er normalt. Søtsaker og karbohydrater gjorde meg hekta, og det er skummelt hvordan cravings så enkelt skapes.

Jeg skal ikke si at jeg ikke kommer til å skeie ut igjen, men jeg kommer til å ta med meg denne erfaringen og være forsiktig. Det å unne seg noe “en gang i blant” fører fort til at det blir daglig. Dessuten finnes det så mye god ketogen mat og snacks at en egentlig ikke trenger å bevege seg over til matvarene fulle av sukker / karbohydrater.

Med andre ord. Min livsstil vil fremover forbli med et ketogent kosthold, daglig trening og daglig meditasjon / pusteøvelser. Med mine blodsukkermålinger ser jeg at dette skaper en positiv spiral og gir meg oppmuntring til å fortsette å undersøke alternativer for hvordan jeg kan leve bedre med diabetes.

Nysgjerrig på hva det går i? Sjekk ut www.diasensa.com hvor jeg legger ut alt jeg prøver ut slik at du selv kan teste.

Sharing is caring!