Siden jeg fikk min diabetes diagnose er det noen underliggende tankesett jeg har levd etter som jeg ikke før har satt ord på. Så med dette ønsker jeg å dele hva som kan sees på som mitt manifest. Hvorfor jeg gjør hva jeg gjør og velger å leve med et optimistisk syn på fremtiden selv med en kronisk sykdom som diabetes type 1.
Jeg mener det er underliggende faktorer som har gjort meg syk.
Jeg mener det er mitt ansvar å ta vare på meg selv. Det betyr at det er min oppgave å søke etter hva disse underliggende faktorene er og hvordan jeg kan fikse de.
Jeg mener kroppen har evnen til regenerering og healing.
Jeg mener sykdom er en invitasjon til å gjøre en forandring i livet.
Jeg ser derfor mot mulighetene.
Jeg er nysgjerrig.
Jeg er villig til å prøve nye ting som har potensiale til å forbedre min helse.
Jeg tør i gå inn i meg selv for å finne gamle mønstre som ikke lenger gavner meg.
Jeg er motivert til å gjøre de endringene i livet mitt som gavner min helse og mitt liv.
Jeg er tålmodig og vet at endringer tar tid.
Jeg tar de små stegene i dag for å nyte den store forandringen i
fremtiden.
Jeg elsker meg selv og vet jeg må fylle mitt liv før jeg kan fylle andre sine liv.
Jeg søker å tilbringe min tid i nuet. Med tillit at fremtiden blir god og med viten om at fortiden er forbi.
Jeg er takknemlig for dette livet alle dets fasetter.
