Jeg setter veldig pris på våre lesere som er like aktive i søken etter informasjon om diabetes som oss, og som deler det slik at vi kan få delt det videre. Sharing is caring 🙂
Den siste rapporten jeg fikk tilsendt omhandler en observasjonen av en person med type 1 diabetes hvor historien er ganske lik min egen. Pasienten er dog fra USA og er en 34 åring med et forløp til diagnosen hadde en måned med utmattelse, tørsthet og hyppig urinering. Han ble diagnostisert med type 1 diabetes basert på grunn av vekt, alder autoantistoffer mot GAD (glutamic acid decarboxylase) og en HbA1C på 14%. Til sammenligning hadde jeg antistoffer mot Insulin, HbA1C på 14,1%, var tynn og 32 år gammel.
Etter diagnosen begynte han med insulin samtidig som han innførte et lavkarbo kosthold og trening hypping (fem ganger i uka). Etter fem måneder hadde hans HbA1C gått ned til 6,3%, og han stoppet å ta insulin – men et viktig poeng: Han fortsatte sin livsstilsendring. Etter to måneder målte de hans fastende blodsukker på 5,9 mmol/l (107 mg/dl). Over de neste tre årene inntok han et kosthold med ca 30 – 50 gram karbohydrater per dag og opprettholdt en HbA1C på mellom 5,7 til 6,3%, uten bruk av insulin. GAD prøvene var også fortsatt positive.
Forskerne konkluderer med at honeymoon fasen for personer som får diabetes type 1 i en senere alder er dårlig definert, og antyder som synliggjort igjennom testpersonen at man ved å redusere insulinbehovet gjennom lavkarbo og optimaliserer insulin sensitiviteten gjennom trening kan redusere antigeneksponeringen til immunforsvaret, og at dette kan forlenge honeymoon perioden.
Denne konklusjonen sammenfaller godt med mine egne erfaringer, hvor jeg umiddelbart etter diagnosen gjorde endringer i både kosthold og trening og deretter etter seks måneder kunne stoppe med insulin behandlingen. Ved å fortsette denne livsstilen lever jeg fortsatt på min egenproduksjon av insulin, nå 4,5 år etter diagnosen.
Dessverre gjøres det ut fra hva vi kan finne lite forskning på diabetes type 1 og effekten livsstil har og si, så det man kommer over er gjerne enkelt tilfeller. Men at livsstil også har en betydning for en med type 1 diabetes tror jeg på, og er noe vi kommer til å lese mer om fremover. Problemet er bare sykdommen oppfører seg så forskjellige fra person til person, så at man finner en løsning som passer alle tror jeg ikke. Men ved at man tar en aktiv rolle, og lærer sin egen kropp og kjenne så vil man til slutt finne det som fungerer best for seg.
Hva er dine erfaringer med type 1 diabetes og livsstilsendringer?
4 Comments
Har etter 11,5 år med velregulert type 1 diabetes fortsatt egen produksjon av insulin, uten kostholdsendring. Har kun i korte perioder spist litt mindre karbohydrater, selv om jeg med en gang ser effekt på blodsukker, insulinmengder og ganske raskt også vekt. Legger nå om litt for å få det mer stabilt og se om det kan hjelpe på energinivået mitt, som jeg sliter med i perioder. Men så kraftig omlegging som beskrives i denne bloggen har jeg foreløpig ikke noe ønske om å gjøre. Takk for lærerike innlegg fra et vanedyr som til nå har hatt et temmelig avslappet forhold til sykdommen sin og hva hun spiser ☺
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding 🙂 Spennende og høre at du har beholdt egen produksjon av insulin så lenge, og det også uten kostholdsendring!