Det er en del ting som er litt mer utfordrende nå etter at jeg fikk en diabetesdiagnose, for eksempel det å reise. Da er det andre rutiner, man lager ikke sin egen mat, søvnen blir kanskje ikke optimal, og man kommer ut av rutiner med trening etc.
Det er ikke noe problem, men det er mer å ta hensyn til.
Insulin og måleutstyr
Først er det det med insulin og måleutstyr. Jeg har alltid alt dette i håndbagasjen og aldri i kofferten. En ting er om kofferten ikke kommer frem samtidig som meg, en annen ting er temperaturen i lasterommet på flyet. Jeg tar ikke sjansen på at insulinet blir ødelagt av temperaturforskjellene. Jeg har en gang vært utsatt for at insulinet jeg hadde ikke fungerte og det var ikke særlig hyggelig. Heldigvis var jeg da ikke lenge borte, så fikk byttet penn når jeg kom hjem. Skal jeg på en lengre reise tar jeg alltid med ekstra insulin, særlig om jeg reiser i utlandet. Ekstra insulin oppbevarer jeg alltid i kjøleskap. Reiser jeg i Norge er det ikke alltid jeg tar med ekstra, da jeg alltids kan finne et apotek om noe skulle gå galt. Nå er jeg så heldig at jeg kun bruker langtidsvirkende insulin og kun en gang pr dag, men har du i tillegg hurtigvirkende blir det jo enda mer å pakke. Det kan også være greit å ta med mer enn det du vanligvis bruker, sånn i tilfelle. Reiser du sammen med noen kan det være lurt å legge halvparten av medisinene i håndbagasjen til ditt reisefølge. Det kan også være lurt å pakke insulin inn i beholdere som holder stabil temperatur, f.eks når du er på stranda hele dagen.
Mat og drikke
Så er det det med mat. Jeg bestilte en gang diabetesmat på flyet ved en lengre reise. Det var ingenting av det de serverte jeg kunne spise, så det endte med at jeg måtte bytte mat med mitt reisefølge som hadde fått både omelett og ekte smør. Jeg var heldigvis forberedt på dette så hadde tatt med egen mat i tillegg. Så lenge du ikke tar med noe som er flytende kan all mat bli med inn på flyet. Jeg sørger da for å ha noe kraftig som holder meg mett lenge. I tillegg har jeg litt mandler, macadamianøtter og kanskje litt mørk sjokolade i veska. Som drikke har jeg alltid vann.
Denne gangen var det bare en to timers flytur, men på grunn av en tidlig flight ble det veldig lite søvn før avreise. Fordi jeg sto opp midt på natta, hadde jeg ikke spist frokost før jeg dro. Jeg la derfor et par egg i veska i tillegg til noen påsmurte osteblingser. Jeg vet av erfaring at blodsukkeret fortsetter å stige om jeg ikke spiser frokost, så det var nok høyere enn det burde når jeg spiste på Gardermoen. I tillegg drakk jeg en kaffe med melk, som jeg også vet får blodsukkeret til å stige. Så egentlig gjorde jeg vel et par ting jeg ikke burde, men sånn blir det noen ganger.
En annen ting som gir blodsukkerstigning er lite søvn. Lite søvn blir stress for kroppen, og stress er dårlig for blodsukkeret. Det går som regel bra dagen etter lite søvn, men så slår det inn senere. Jeg har opplevd dette tidligere, så økte insulindosene under turen. Jeg prøver å ikke la alt dette stresse meg, for da blir det bare verre. Jeg vet også at alt ordnes når jeg kommer hjem og får tatt en skikkelig treningsøkt. Det er akkurat som om glykogenlagrene fylles helt opp, og da er det bare trening som kan tømme de igjen.
Ellers gikk turen helt fint. Jeg har blitt flink til å snakke med servitørene slik at jeg får den maten jeg skal ha. Nå reiste jeg i tillegg til en sted som ikke var redd for å bruke fett i maten, men likevel ba jeg om ekstra. Når man tar bort poteter, ris og brød må man erstatte med fett for å bli mett. Jeg merket likevel at jeg under hele ferien hadde et stort behov for noe søtt. Det er sjelden jeg kjenner på søtsug, men forklaringen ligger nok i at det ikke ble nok fett til måltidene, og sikkert også litt fordi jeg ikke hadde sovet nok. Blir det for mye proteiner i måltidene omdannes det til glukose i leveren, og blodsukkeret stiger. Dette kan også føre til at man etter en liten stund føler seg sulten igjen, eller blir fysen på et eller annet. Nå vet jeg at jeg ikke kan spise alle søtsakene jeg fikk lyst på, men det var rart å kjenne på dette suget igjen.
Å føle seg trygg
Jeg er utrolig takknemlig for at jeg ikke har flere utfordringer med min diabetes. Blodsukkeret blir aldri for lavt, noe som er betryggende både for meg og den jeg reiser sammen med. Det at jeg er såpass avslappet til at det stiger mer enn normalt på sånne turer er også godt å kjenne på. Jeg har blitt ganske god venn med min diabetes, men innrømmer at jeg innimellom tenkte at – enn om jeg var frisk, enn om jeg kunne spist det jeg hadde lyst på, sluppet målinger og insulindoser..? Men sånn er det ikke, jeg må forholde meg til det som er, og prøve å hjelpe kroppen så godt jeg kan. Uansett hvor jeg er og hva jeg gjør.
For at alt skal være optimalt må jeg passe på hva jeg putter i munnen, jeg må passe på at jeg sover godt, ikke stresser for mye, og jeg må trene nok.
Hvilke utfordringer møter du når du er ute på reise?
