Et av de beste (eller verste) argumentene mot at personer med diabetes bør ligge lavt på karbohydrater er følgende:
Det er umulig å holde seg på et lavkarbo kosthold over tid.
Nå er det mulig at det kan oppleves slik for noen, men uansett bør vi gi folk valget på hva de ønsker å spise. Vi kan bare si fordeler og ulemper med ulike typer kosthold samt hva de gjør med kropp og helse, så får hver enkelt vurdere ut fra det.
Men veien til optimal helse, hvis vi skal velge både glutenfritt og lavkarbo kan høres lang, trang og vanskelig ut i teorien.
- Men hva slags mat snakker vi egentlig om?
- Er den spesiell?
- Dekker den næringsbehovet?
- Må vi i spesialbutikker?
- Hva koster den?
Mange spørsmål som kan stilles om et kosthold som går bort fra myndighetenes anbefalinger til personer med diabetes. Der fordelingen av næringsstoffer kan se slik ut på lavkarbo (med godkjente offisielle anbefalinger i parentes).
- Prosentandel av energi fra fett: 77% – (40%)
- Prosentandel av energi fra protein: 16% – (15%)
- Prosentandel av energi fra karbohydrater: 7% – (45%)
Et ganske tradisjonelt oppsett på lavkarbo kosthold, med et par store avvik i forhold til anbefalinger. Du må spise mengder med fett, og styre unna all den «vanlige» maten som inneholder karbohydrater.
Eller?
Jeg har lyst til å gi et eksempel på hva dette kan bety i praksis, uten å være spesielt kreativ og med helt vanlige matvarer du finner på butikken. Dette er basisen i mitt eget kosthold, og 25 matvarer jeg som regel har i huset.
- agurk
- avokado
- bacon
- blomkål
- brokkoli
- egg
- hvitløk
- bær (bringebær, jordbær)
- kjøtt/ kjøttpålegg
- kokosfett
- krydder og urter
- løk
- makrell i tomat
- olivenolje
- ost
- paprika
- paranøtter
- rotfrukt
- røkt ørret
- salat
- sild
- smør
- sopp
- squash
- tomat
Litt avhengig av mengder på hver enkelt vare, så vil de gi den fordelingen av næringsstoffer som nevnt over.
For ordens skyld så har jeg selv gått ut fra en jevn fordeling av hver enkelt matvare når jeg har regnet ut næringsinnholdet, noe som ikke vil være tilfelle fra dag til dag men ser man på kostholdet over tid så vil det jevne seg ut og stemme bra.
Dette kostholdet dekker alle behov for protein, flerumettet fett, samt vitaminer og mineraler med god margin (ref. databasen i Mat på Data). Med unntak av tilsatt sukker og mengde karbohydrater!
Du vil altså ikke lide under næringsmangler slik mange påstår at du gjør på lavkarbo, og det er heller ikke spesielt ensidig.
Kun fantasien setter begrensninger på hvordan du velger å kombinere de ulike matvarene. Det er også kun ment som en basis, der du selv kan supplere med lignende type mat i et uendelig antall varianter. Drikke er for meg i hovedsak vann, kaffe og te.
Jeg ser på dette som en basis jeg har 90% av tiden. De siste ti prosentene kan være hva som helst annet i små doser. Kostholdet gir også frihet, som tilpasses egne toleransegrenser og behov.
Flere tekniske data på kostholdet kan være:
- mengde mat om dagen: 1500 gram
- mengde vanninnhold i maten:1129 gram
- andel grønnsaker ca. 900 gram
- mengde tørrstoff: 371 gram
- antall kcal: 2314
- mengde karbohydrater ca. 30 gram
Et slikt type kosthold sikrer stabilt blodsukker for de fleste, minsker inflammasjon, har mye næringsstoffer, kan gi mer energi, bedre søvn og kanskje økt livskvalitet som bonus.
Er du fortsatt skeptisk eller redd for et «lavkarbo» kosthold?
5 Comments
Hva spiser du mer konkret? Ser ingen feks brøderstatninger/knekkebrød. Spiser du ikke meieriprodukter utenom ost? Er rotgrønnsaker ok? 900 g grønnsaker…. WOW. Hvordan greier du det?
Hei Linda.
Nei, jeg bruker ingen brøderstatninger lenger. Det var en periode jeg gjorde det, men fant ut at det var unødvendig, og mest var en vane.
Meieriprodukter er stort sett ost og smør, litt fløte i blant.
Grønnsakmengden varierer fra dag til dag, men det er ikke så vanskelig å få en bra mengde.
En dag kan se slik ut med planteføde:
Frokost: 1 avokado 100 g, 1 tomaat 65 g, 100 g agurk som tilbehør
200 g salat lunsj
300 g grønnsaker til middag, brokkoli, blomkål m.m.
Pluss diverse annet som bær, eller knaskegrønnsaker til dessert osv..
I praksis kan noen dager se slik ut:
Røkt ørret og egg m/tilbehør til frokost (tilbehøret er grønnsaker) evt middagsrester fra dagen før.
Gresk salat m/ olivenolje og kylling til lunsj
Fisk, fugl eller kjøtt, med en stor mengde grønnsaker til middag
Bær, frukt, nøtter eller grønnsaker til sncaks
Jeg har blitt bedre til å kombinere ting som jeg før ikke trodde kunne kombineres, det gjør måltidene mer varierte. Vær kreativ utover gamle rammer. 🙂
Rotgrønnsaker er individuelt, 100 g gir deg ca 6 g karbo, så litt kan være greit i små mengder. Avhenger av egne toleransegrenser for karbo.
Prøver å ha variasjon framfor mye av en type grønnsaker.