Diabetes og kosthold

”Det er bare to timer siden frokost, og enda to timer igjen til lunsj. Magen skriker etter mat, og du føler deg skjelven, irritabel og svett. Hjertet dunker. Du MÅ ha mat!”

Er det noen som kjenner seg igjen? Vi blir anbefalt å spise ofte for å holde blodsukkeret stabilt. Helsepersonell hever øyebrynene når jeg sier jeg stort sett spiser to ganger hver dag. Uten å gå tom. Jeg tenker sjelden på mat, men er mett og fornøyd.

Kan det ha noe med hvilken mat jeg spiser? Helt klart! Om jeg hadde fulgt de statlige rådene hadde jeg nok vært nødt til å spise oftere. Jeg hadde også helt sikkert hatt et mer svingende blodsukker. Jeg hadde vært nødt til å ta mer insulin, og mulig hadde jeg også hatt noen kilo ekstra rundt magen?

Kostholdsanbefalinger før og nå

Ser vi tilbake ca 100 år, ble diabetikere anbefalt en helt annen diett enn i dag. Denne kokeboken for diabetikere er fra 1917. Diabetikere ble anbefalt å holde seg unna mat med mye stivelse og karbohydrater. Brød, pasta, ris, poteter, frukt etc stod på listen over ”nei mat”. Det ble anbefalt et fettrikt kosthold med minimalt med karbohydrater og moderat med proteiner.

Kostholdsendringene kom nok samtidig med både fettfobien, som det ikke finnes noe vitenskapelig grunnlag for, og at vi fikk bedre tilgang på insulin. Da mest hurtigvirkende. Nå kunne plutselig diabetikere spise akkurat det de hadde lyst på. At det kanskje ikke var særlig bra helsemessig, ble det ikke opplyst om. Kanskje trodde/tror man mye stivelse og karbohydrater var/er bra for en med diabetes?

Mindre fett og mer karbohydrater

Alle vet at diabetikere er mer utsatt for hjerte- karsykdommer enn andre. Man trodde mettet fett skapte økt risiko. Da var det tryggest å holde seg unna. Tar man bort fett fra kostholdet må man erstatte med noe annet som gjør en mett. Brød, poteter, pasta, ris etc gjør nettopp det, MEN det vil også påvirke blodsukkeret ditt. Dette gjelder enten du har diabetes eller ikke. Diabetikere må selv regulere den insulin som trengs for å stabilisere blodsukkeret, mens hos friske vil kroppen gjøre dette selv.

I 1985 var det 30 millioner diabetikere i verden. I 2013 var det 382 millioner, altså en økning på 350 millioner på under 30 år. Man forventer at det i 2030 vil være 552 millioner. I tillegg vet vi at med diabetes kommer også en rekke komplikasjoner. Fedme, hjerte-kar, amputasjoner og blindhet er noen av de.

At vi har fått en eksplosjon av diabetes de siste årene mener jeg kommer av kostholdet vi spiser. Det vi i mange år har blitt anbefalt av myndighetene å spise. Nå er det nok helt sikker flere som har spist mer sukker, drukket mer brus, etc enn det som har blitt anbefalt. Likevel, det er lett tilgjengelig mat som alle kan få kjøpt. Maten vi spiser er mer bearbeidet, og inneholder totalt mer sukker. Det skaper i tillegg til høyt blodsukker, også mye problemer i mage-tarm.

I en video på Kostdoktorn sin hjemmeside viser han til en brosjyre som blir delt ut gratis til diabetikere via helsepersonell. Der står det at ”mat som får blodsukkeret til å stige langsomt er ok”. Så ramses det opp frukt, ris, pasta, poteter og brød. Studerer man brosjyren nøye ser man at den er laget av et legemiddelfirma som selger diabetesmedisiner.

Et legemiddelfirma som selger diabetesmedisiner vil selvfølgelig ikke at vi skal bli friske. De vil jo gjerne ha oss som livslange kunder. Vær forsiktig med de rådene du får av de som har andre hensikter enn å ville ditt beste.

Over ser du en graf som viser blodsukkerstigningen til Andreas Eenfeldt/Kostdoktorn etter først et måltid som besto av kjøtt, grønnsaker og béarnaise saus, og en lunsj som ble servert på en diabetesmesse. Siste inneholdt en yoghurt, et eple, to skiver brød med bittelitt tunfisk, og en bounty sjokolade. Det er stor forskjell på de ulike grafene. Har du diabetes og må injisere insulin, vil det bli vanskelig å treffe riktig. Følgen blir et blodsukker som først stiger til himmels, for så å stupe til under ”normalen”. Da trenger man ofte mer sukker for å få blodsukkeret opp igjen.

Matpyramiden kjenner nok de fleste. Hva om vi snur den på hodet? Eller hva om vi gjør det enda enklere? Hva om vi begynner å spise ren mat? Mat uten innholdsfortegnelse. Spiser vi mer rent kjøtt, fisk, eller kylling. Mer smør, ost, oliven og avokado. Mer grønnsaker. Mer nøtter og frø. Mindre belgfrukter, minimalt med frukt, og stryker mat som pasta, korn og ris.

Da vil du holde deg mett mellom frokost og lunsj. Kanskje, om du spiser en kraftig frokost, holder du deg mett frem til middag? Du vil slutte å tenke så mye på mat. Du vil også muligens trenge mindre medisiner. Du vil bli kvitt søtsug, og de ekstra kiloene du kanskje har rundt midjen. Du vil få mer energi, et blodsukker som holder seg stabilt. Du vil ha mindre sjanse for senkomplikasjoner. Magen vil bli roligere, du vil sove bedre etc, etc.

Dette er hva diabetesforbundet skriver om mat og diabetes. De foreslår mye brødmat, et fettfattig kosthold og inntil seks måltider hver dag.

Hvorfor anbefaler ikke helsepersonell mer ren og naturlig mat? Hva får de til å tro at en diabetiker må få inntil 40 -50 % av energien sin gjennom karbohydrater? Karbohydrater blir til sukker i kroppen, og sukker er det vi trenger minst av.

Har du selv redusert mengden karbohydrater i kostholdet ditt? Hva har det gjort med helsen din?

Sharing is caring!