Dr. Annika Dahlquist skriver i en av sine bøker at man kunne kjenne det på lukten i en trappeoppgang om det bodde en diabetiker der. Det luktet fløtestuet hvitkål og stekt flesk, noe som var standarddietten for en med diabetes type 1. For å kunne leve med diabetes 1 før vi fikk tilgang til insulin var oppskriften å utelukke karbohydrater og stivelse fra kosten, samtidig som man reduserte protein (eggehvite-stoffer) og økte fettmengden.
Professor Karl Petrén (1868 – 1927) var kjent for sitt arbeid med diabetes. Dette var før vi fikk insulin som kunne brukes mot høyt blodsukker. Han så at det å tilsette for mye kjøtt (proteiner) i kostholdet hos en diabetiker ofte forverret sykdommen, mens en diett med høyt fettinnhold reduserte den. Han mente at ved å spise riktig kost ville man oppnå en så stor forbedring at de aktuelle sykdomsfenomenene forsvant. Han mente også at de svakhetene som fantes i bukspyttkjertelen kunne gå delvis tilbake igjen. Dette er sterke ord, og noe vi ikke hører om i dag. Da jeg sa til en sykepleier at jeg hadde bestemt meg for å bli helt frisk, så hun nesten medlidende på meg og smilte pent. Jeg vet hva hun tenkte..
Hva var det som egentlig skjedde?
26. mars 1984 hadde Time Magazine en forside som skulle skremme alle amerikanere fra å spise fett. Dette spredte seg raskt til andre deler av verden, også Norge. Bilde viste en nedstemt frokosttallerken og følende tekst: ”Kolesterol/og nå de dårlige nyhetene”. Med tanke på den fedmeepidemien vi har hatt i etterkant samt økningen i auto-immune sykdommer er det grunn til å tro at dette nok ikke var helt riktig informasjon.
Likevel, det mediene rapporterte var en legemiddelstudie. En kolesterolsenkende medisin hadde vist seg å redusere risikoen for hjerteinfarkt. Dette var den første studien som støttet teorien om at fett var farlig. Men hadde de rett? Hvis en pille fører til færre hjerteinfarkt hos pasienter i en risikogruppe, beviser det at alle blir friskere av fettfattig mat? Selvfølgelig ikke! Mange politikere, akademikere og lobbyister hadde satset sin karriere på denne teorien, og i sin overbevisning om at fett var farlig slakket de på kravene til vitenskapelige bevis. Fett er den viktigste energikilden vi har, hvordan kan det da være farlig? Tar vi bort fett fra kosten vår må vi erstatte det med noe annet som gir energi, og hva må vi da spise? Karbohydrater og stivelse! I hovedsak sukker og kornprodukter. Denne kosten fører til sterk økning i blodsukkeret og det fettlagrede hormonet insulin. Igjen fører dette til overvekt og flere tilfeller av diabetes type 2.
Ancel Keys
En feilslått forskningsrapport
Forskeren Ancel Keys (1904 –2004) hadde nok helt sikkert gode intensjoner da han publiserte det som kanskje er verdens mest feilslåtte forskningsrapport. Keys hadde to ledetråder: Under krigen døde færre mennesker i Nord-Europa av hjertesykdom. Han så det i sammenheng med at det kunne være mangel på en type mat som man normalt spiste, men ikke hadde tilgang til under krigen. Den andre ledetråden var hvordan hjertesykdom oppstår, nemlig at plakk setter seg på innsiden av blodåren slik at blodåren tettes. I plakket finnes kolestrol og hvis dette skjer i hjertet får man hjerteinfarkt. Mettet fett økte kolesterolet i blodet, kolesterol ble avleiret og ga hjertesykdom. Hadde han knekt koden?
På 50-tallet jobbet han hardt for å avsløre sammenhengen mellom fett, kolesterol og hjertesykdom, og i 1953 publiserte han en gjennomgang av fettinntak og hjertesykdom foretatt i seks land. Det han ikke fortalte var at hele forskningsrapporten inneholdt data fra hele 22 land. Men han var så overbevist om at hans teori var riktig at han kun plukket de seks landene som støttet hans teori.
Rapporten viste at jo mer fett man spiste i et land, desto flere fikk hjertesykdom. Ut fra Keys diagram var fettprosenten i maten det eneste som avgjorde om man fikk en hjertesykdom eller ikke.
Ser vi på grafen som viser alle 22 land ser den helt annerledes ut. Keys hadde altså håndplukket de landene som støttet hans teori mest og utelatt å nevne resultatene fra andre land i studien. At han ikke hadde vært helt ærlig fikk ikke mye oppmerksomhet. Han var på full fart mot en ny bragd. Nemlig den såkalte ”Seven Coutries Studien”. Du kan lese mer om den her. Studien viser ingen klar sammenheng mellom inntak av fett og hjertesykdom, og heller at i enkelte land hvor man spiste mye fett og hadde man mindre forekomster av hjerteinfarkt. Dermed endret han teorien, det var kun mettet fett som var farlig for hjertet. Da kunne man fremdeles finne en statistisk sammenheng med hjertesykdom.
Kroppen vår er for en stor del bygd opp av mettet fett, og morsmelk inneholder rikelige mengder mettet fett, hvordan kan det da være farlig for oss?
Da den engelske forskeren John Yudkin i 1970 hevdet at for mye sukker i kosten var årsaken til hjertesykdom i rike land, og at det var bevis for at sukker og sukkerholdige matvarer bidro til flere sykdommer, inkludert fedme, tannråte, diabetes og hjerteinfarkt skjønte Keys at hans teori var truet og fikk raskt satt en stopper for dette forskningsresultatet.
Fetthysteriet
Verden ble fortalt at hjertesykdom er forårsaket av forhøyet kolesterol og at å redusere mettet fett i kosten reduseres denne risikoen. Dette førte til en økning i kolesterolsenkende medisiner og en økning i auto-immune sykdommer som verden aldri har sett maken til. Vi gjorde alt riktig, byttet ut smør med lettmargarin, kjøpte lett- eller skummet melk, lett majones, lett yoghurt osv. Likevel økte antall med diabetes type 2 i USA med166 % fra 1980 til 2012. I tillegg har vi en fedmeepedemi vi heller ikke har sett maken til.
Fett var ikke bra for oss – hva industrien erstattet fettet med var det visst ingen som tenkte på.
Fett – et ufortjent dårlig rykte
For en diabetiker er det ekstra viktig at hoveddelen av energiinntaket kommer fra naturlige fettkilder som ikke gir forhøyet blodsukker og ikke skaper betennelser i kroppen. Dette gjelder både animalsk-og vegetabilsk fett. Det kostholdet som ernæringsmyndighetene anbefaler, med omega-6 rike fettstoffer som margarin, de fleste matoljer og et stort konsum av kornprodukter gir et kraftig overskudd av omega-6 og skaper betennelser, dårligere infeksjonsforsvar og dårligere forsvar mot kreft og blodpropp. Tilstrekkelig inntak av omega-3 gir motsatt effekt. Menneskekroppen trives veldig bra med fettforbrenning som energi, og under evolusjonen var fett den viktigste energikilden. Enkelte naturfolk som f.eks eskimoer lever stort sett av fett, kjøtt, fet fisk og lite karbohydrater. De har likevel ingen av de auto-immune sykdommene vi ser så mye av i resten av den vestlige verden. Våre forfedre spiste en høy andel mettet fett. Maten de spiste var ren og inneholdt alle de vitaminene og mineralene de trengte for å kunne holde seg sterke og friske. De spiste mye innmat som inneholder mye fett. Fett beskytter kroppen på alle måter og fungerer som isolasjon og støtpute. Spis derfor så mye naturlig fett som mulig. Økologisk er alltid bedre en konvensjonelt, da det er rene varer. Spis avokado, meierismør, nøtter, bacon etc og kos deg! Og ikke minst, som diabetiker har vi opplevd en helt annen hverdag på et LCHF kosthold med mindre behov for insulin og en kropp som over tid blir bedre og bedre.
Hva blir det til middag i dag?
