Mine erfaringer med tarmskylling

Jeg må innrømme at jeg hadde noen runder med meg selv om jeg skulle skrive om denne opplevelsen. Det går på en måte over en grense i forhold til hva man bør / skal / har behov for å dele. Men før jeg bestem meg for å prøve tarmskylling så gjorde jeg noe som sikkert mange andre gjør. Jeg Googlet tarmskylling i håp om å få et godt svar på om dette var verdt å prøve, og jeg fant veldig lite informasjon. Så med et ønske om å rette litt opp i dette bestemte jeg meg for å skrive om den min erfaring med tarmskylling, og kanskje hjelper det deg om du vurderer det samme.

Hvorfor tarmskylling?

Det er best å starte med hvorfor jeg i første omgang bestemte meg for å prøve tarmskylling. Som jeg skriver om i de siste innleggene (“5 år med diabetes. Tid for refleksjon” og “Bedre fordøyelse med linfrø“) så hadde jeg i en lengre periode slitt med en fordøyelse som var mildt sagt treg, og etter jul var det nådd et krisenivå. Energien var helt på bunn, jeg følte meg elendig og blodsukkeret var vanskelig å regulere. Noe måtte gjøres, og jeg prøvde en rekke tips for å få fart på sakene: Enzymer, fiberhusk, linfrø, drikke masse vann etc. Men det virket mer som at det la seg på toppen av en allerede overfylt tarm enn å sette i gang tarmene.

Så med en fortsatt full tarm begynte jeg å utvide alternativene. Tarmskylling har vært noe som har interessert meg over tid fordi det er ganske sannsynlig at diabetesen og de andre sykdommene jeg har hatt er relatert til immunforsvaret og dermed tarmene. En fristende tanke har derfor vært om alle mine sykdommer og problemer kan bare skylles ut.

Med denne forlokkende tankene i bakhodet, og et tarm som ikke responderte på noe av det andre prøvde ble konklusjonen at det var verdt å prøve.

Ikke så enkelt som først antatt

Ved første møte hos min behandler så ble jeg spurt om diagnoser og diabetes ble tatt opp. I den sammenheng  spurte jeg også om min fjerne drøm om tarmskylling kunne resette tarmene. Og for de av dere som kanskje har gått med de samme tankene så er svaret at det dessverre ikke fungerer slik. Bakteriene blir ikke skylt ut, og du sitter ikke igjen med en splunka ny og ren tarm. Men i forhold til forstoppelsen var det gode muligheter.

Så med buksa av var det bare å sette i gang. En behandling er på ca 50 minutter, og går i all enkelhet ut på at vann blir ført opp i tarmene. I tillegg bruker behandleren en kombinasjon av varmt og kaldt vann, samt forskjellige trykk for å få løsnet opp. Hele prosessen er smertefri, og det eneste jeg opplevde som mildt ubehag var når behandleren endret på trykket.

Det er verre med bekymringen hvordan i all verden den forstoppelsen man føler på skal komme ut og gjennom det lille røret uten at det går skikkelig skeis.

Full stopp

Men det skulle vise seg at jeg var langt fra å være i nærheten at dette skulle skje. For selv med store mengder vann og jobbing med trykket så skjedde det ingenting. Her var det full stopp. Behandleren anbefalte at jeg kom tilbake en uke etter for en ny behandling, og anslo at jeg nok kom til å trenge tre behandlinger.

Frustrert over at tarmene føltes like fulle, og at jeg måtte ut med det tredobbelte enn først antatt så jeg allikevel ikke noe annet alternative og booket neste time. Jeg måtte bare prøve for slik jeg hadde det ville jeg ikke ha det.

Forbedringen

En uke etter var jeg klar for en ny runde. Uken hadde gått uten noen store forskjeller på avføringsfronten, og jeg var klar for forandring. Og ut i behandlingen så begynte det å skje ting. Var jeg i mål?

Svaret får man som regel etter en behandling, for da går man rett på do. Men der skjedde det ingenting denne gangen heller. Så da var det bare å booke en time til. Fungerte det ikke da fikk jeg heller avskrive tarmskylling og håpe jeg fant noe annet.

Litt under en uke etter anre behandling møtte jeg opp på nytt. Fortsatt med et håp om forbedring, men siden siste behandlinger ikke akkurat hadde gått som ønsket var jeg skeptisk.

Men etter nye 50 minutter skulle det vise seg at behandleren hadde rett fra begynnelsen av. Med det tredje skulle skje og det gjorde det. Jeg følte meg som ny.

Løste det problemene?

Etter endt behandling fikk jeg beskjed om at jeg nok aldri hadde klart å få orden på forstoppelsen på egen hånd, og vel viten etter endt behandling hvor hardt det sto fast så må jeg si meg enig i det. Men jeg ønsket jo ikke å være avhengig av slik behandling for å opprettholde en god fordøyelse, så hva kunne jeg gjøre for å sørge for en optimal fordøyelse.

Det enkle svaret fra behandleren var å ta probiotika. Problemet er at det finnes veldig mange typer bakteriestammer, og med det også forskjellige type produkter. Dette har ført til at jeg i det siste har leste meg opp på probiotika for å finne hvilken forskning som finnes, og da særlig med fokus på hvilke bakterier som har vist seg å ha en positiv effekt på diabetes. Jeg har kommet godt på vei her, og har noe å dele snart.

En annen løsning for å holde fordøyelsen ved like har vist seg å være banalt enkel, men veldig effektivt: Linfrø svellet i vann i 12+ timer.

Til slutt er det sikkert noen som lurer på om dette er en behandling jeg vil anbefale. Leser man tarmskylling spriker jo meningene fra at det er helt meningsløst til at folk opplever en klar forbedring i helsen. For min del så løste det forstoppelsen, men jeg merket ikke noen andre helsegevinster. Blodsukkeret er bedre enn da jeg hadde forstoppelse, men ikke noe forskjellige fra før jeg fikk forstoppelen. Energinivået er også det samme som før forstoppelsen. Men for min egen del er det godt å vite at om det virkelig skulle stoppe seg igjen så har jeg en behandling jeg vet vil fungere, og bare det er en lettelse å vite.

Sharing is caring!