Melk og brød er anbefalt av mydighetene som en del av et variert kosthold. Hva betyr det egentlig å spise variert? Jeg hører ofte andre si
– jeg spiser så variert at jeg ikke trenger ta ekstra tilskudd.
Men gjør du egentlig det? Et variert norsk kosthold består ofte av tre brødmåltider om dagen. Melk blir brukt som tørstedrikk. For det om de aller fleste av oss tåler melk dårlig. Å drikke søt melk er et ganske nytt fenomen, tidligere ble melken syrnet før de drakk den. Noe som gjorde magen mye mer fornøyd.
Vi spiser mye bearbeidet mat. Mat som kommer langveisfra og plukkes lenge før den blir moden. Det blir brukt mye sprøytemidler for å få planten til å se fin og stor ut, men ingen måler næringsinnholdet.
Stress, både fysisk og psykisk tapper kroppen vår for ekstra vitaminer og mineraler. Jeg tror de fleste av oss stresser mer enn det vi har godt av i perioder. Ofte i lange perioder.
Sukker tapper kroppen for ytterligere næringsstoffer. Jeg vet mange tror de spiser lite sukker, men regn litt på det. Det er nok mye mer enn du tror.
Mangler på viktige næringsstoffer skaper en rekke plager og ubehag. Mange tror det er helt normalt å ha lite energi, ha litt vondt i ledd og muskler. Forkjølelser som kommer hyppig. Kanskje du også kjenner deg litt tung og trist?
Maten vi spiser
Korn og melk er de viktigste næringskildene vi har i norsk kosthold. Eller…?
Flere og flere reagerer negativt på begge disse matvaregruppene. Mange har problemer med å bryte ned laktosen (melkesukkeret) i melka. Når vi er spebarn har vi en større mengde av enzymet laktase enn vi har som voksne. Laktase er viktig for å kunne bryte ned melkesukkeret. Mangler du dette enzymet vil du oppleve luft i magen, diare og ubehag ved inntak av melkeprodukter.
Er du en av de som reagerer på melkeproteinet, kasein, vil du kunne oppleve andre plager. Ofte i form av en forsinket matvareallergi. Dette kan gi seg utslag på flere måter. Blant annet hyppige luftveisinfeksjoner, uren hud, pollenallergi, atopisk eksem, leddsmerter, astma etc etc.
Proteinet kasein er veldig tungt for tarmen å fordøye. Husk at en kalv har fire mager til å spalte og bearbeide proteinet. Vi har bare en.
I tillegg blir melk både pasteurisert og homogenisert. Ved pasteurisering blir melken varmet opp til 70 grader for så å kjøles fort ned igjen. Dette er ment til å ta livet at de ”farlige” bakteriene, men ikke de gode. Problemet er at sluttresultatet blir et dårligere produkt enn før oppvarmingen.
Ved homogenisering blir alle fettpartikler knust, mest for at fettet ikke skal skille seg og legge seg på toppen av glasset. Så egentlig bare en kosmetisk prosess. Problemet her er at partiklene blir så små at tarmen får problemer med å fordøye de.
Melk har nok gjennom flere 100 år reddet mange nordmenn fra sult og underernæring, men da som et helt annet produkt enn det som står i butikkhyllene i dag. Kua gikk ute store deler av året. Spiste gress og høy og levde i mange, mange år. I dag er ei melkeku utslitt etter ca 4 år. Den har i tillegg diaré nesten hele livet pga kraftfôr som er alt for tungt for alle de fire magene hennes.
Alt dette gjør helt klart noe med sluttproduktet.
Vårt daglige brød
Tenk deg duften av nystekt brød. Ingenting er vel bedre. Korn er vel også noe av det mest næringsrike vi kan spise? Om kornet ikke blir behandlet på riktig måte, vil det være motsatt av næringsrikt. Det har blitt tuklet mye med blant annet hveten de siste 50 årene. Dette har ført til at den ugunstige effekten hveten har på helsen vår har blitt forsterket mange ganger.
Hvete er den kornsorten som inneholder mest gluten. Gluten inneholder blant annet gliadin. Når gliadin kommer i kontakt med tarmslimhinnen oppstår det en lokal betennelsesreaksjon. Dette fører til at tarmveggen ødelegges og tarmtottene forsvinner.
Har man cøliaki får man en ekstrem reaksjon, ved en intoleranse kan problemene komme gradvis. Det kan i tillegg gi andre problemer som allergier, problemer med ledd, hyppige infeksjoner etc.
Har du lagt merke til bollene? De jeg spiste som barn var mye mindre og mer kompakte enn de monstrene av noen boller som selges i dag. Klemmer du den sammen blir den til en 3 mm tykk pannekake. Gluten gjør baksten både flott og luftig, og er nok bakerens aller beste venn!
Surdeigsbakst
Tidligere bakte man surdeigsbrød. I dag er denne formen for baking på full fart inn igjen. Mange opplever at de tåler brødet bedre når det bakes på denne måten. Noe som ikke er rart i det hele tatt. I alle typer korn, bønner, nøtter og frø finnes antinæringsstoffer. Dette er gift som beskytter de mot stråling fra solen, insekter, bakterier, virus og sopp. Det gjør også at varene kan lagres over lang tid etter de er høstet inn. Antinæringsstoffene forsvinner naturlig når råvaren kommer i kontakt med fukt sånn som for eksempel under fermentering.
Det mest kjente antinæringsstoffet er fytinsyre. Fytinsyre er ufordøyelig for menneske og hindrer opptaket av mineraler som magnesium, kalsium, jern, kobber og sink. I tillegg kan fytinsyre binde seg til tarmveggen og gjøre samme skade som gluten.
Ved å fermentere deigen brytes disse ned slik at de kan passere lettere gjennom tarmen. I tillegg brytes også store deler av glutenet ned. Dette gjør det til et helt annet produkt enn det butikkbakte brødet, som i tillegg inneholder store deler gjær samt ekstra gluten. Du vet, det skal se stort og flott ut.
Vi skal ha litt respekt for gamle mattradisjoner, det var en grunn til at maten ble tilberedt som den ble. At flere og flere reagerer negativt på korn og melk handler nok mest om hvordan vi behandler varen fra start til slutt.
Spiser du variert nok? Får du dekket kroppens behov for vitaminer, mineraler, enzymer og sporstoffer, slik at du holder deg sterk og frisk?
Dette innlegget ble først publisert på Balanserhelse.no
