I følge en studie utført i Sverige kan traumatiske hendelser i barndommen trigge diabetes type 1 senere i livet. Konklusjonen ble gjort etter at forskere spurte mer enn 10 000 svenske familier. De fant ut at barn som hadde opplevd en ekstremt stressende livshendelse – som skilsmisse, sykdom eller dødsfall i familien – var omtrent tre ganger mer utsatt for å utvikle type 1 diabetes.
Det forskere så var at en større traumatisk hendelse i løpet av de første 14 årene økte risikoen for type 1 diabetes. Selv etter å ha tatt hensyn til familiens historie med diabetes og andre faktorer som barnets alder og foreldrene sin utdannelse og sivilstatus. Koblingen var fortsatt gjeldene etter at man justerte for eventuell overvekt eller fedme hos barnet.
We know that there are connections between the brain and immune system, and it is not surprising that psychological trauma can influence the immune balance and contribute to abnormal reactions” including the development of type 1 diabetes – Dr. Johnny Ludvigsson
Contents
hide
Vår mentale helse
Et viktig punkt å ta med seg er at studien ikke konkluderer med at traumer skaper type 1 diabetes, men det berører et tema vi er innom en del på denne bloggen – vår mentale helse. Vi som skriver her opplever det så og si daglig. Det gjøres mer og mer forskning som viser hvordan vår mentale tilstand (som stress) skaper ubalanse i kroppen og rett og slett gjør oss syke. At en traumatisk hendelse i ung alder kan ha noe å si på en person sin helse, og at det kan utvikle seg til diabetes type 1, er noe som i mitt hodet virker logisk. Om jeg tenker tilbake på min egen barndom så er det hendelser som er umulig å si er en trigger til utviklingen av min diabetes, men at det er en underliggende faktor er meget mulig.
Konklusjonen i studiet gjør at jeg stiller meg noen spørsmål. Spørsmål det ikke er så lett å finne gode svar på:
1) Hva gjør man for å fikse det?
2) Kan man unngå det i første omgang?
For å ta det siste først. De eksemplene på traumatiske hendelser jeg fant er hendelser jeg ikke føler man har så mye kontroll over. De mest ekstreme og iøyenfallende som blir brukt er krig, voldtekt, og vold. Men det finnes noen litt mindre iøyenfallende som å bli etterlatt, fødselsstress og skilsmisse. Dette er hendelser som man kan si man har noe kontroll over, men det gjør det ikke noe enklere. Skal man ikke skille seg i frykt for at barnet kan få en autoimmun sykdom? Dette blir en diskusjon jeg ikke er rette person for, og for foreldre som leser dette så skal man ikke ta på seg noe skyld om statistikken i denne studien sammenfaller med ens egen situasjon. Livet har sine opp og -nedturer, og disse kommer man ikke utenom – selv hvor mye man ønsker å beskytte sine nærmeste.
Finne løsninger
Så istedenfor å unngå eller ta på seg skyldfølelse for en tidligere hendelse (man får ikke skrudd tilbake tiden), så er derfor viktigere at man fokuserer på de tingene man kan gjøre her og nå. Først må man innse hvor mye tanker og følelser har og si for helsa. For min del har jeg sett at min mentale helse har mye å si for min livskvalitet. Dette har gjort meg sulten på å finne teknikker og produkter som kan hjelpe. Og når man åpner den boksen, så finner man fort ut at det er mye å velge mellom. Denne informasjonsoverfloden har ført til at jeg utvikler og bruker tjenesten Diasensa.com. Her legger jeg ut teknikker og produkter som jeg selv har prøvd, eller som andre har erfaring med. Du kan også selv bli medlem (gratis) og jeg oppmuntrer alle å dele erfaringer de gjør. Hvorfor? Fordi jeg tror kombinasjonen av våre egne erfaringer og forskning er hvordan vi finner løsninger som hjelper oss til bedre helse, og med Diasensa.com ønsker jeg å gjøre jobben med å finne frem til de gode løsningene lettere.
Tror du en traumatisk oppvekst kan trigge type 1 diabetes?
