Nå har jeg levd med min diabetesdiagnose i snart to år. I hele denne perioden har jeg holdt meg frisk, det vil si jeg har ikke hatt noen forkjølelse, eller andre infeksjoner. Mye av grunnen til det er nok at jeg spiser som jeg gjør, og i tillegg er flink til å ta ekstra tilskudd av vitaminer, mineraler og oljer. Var kanskje på tide jeg fikk erfart litt sykdom også? Etter en veldig kald togtur og flyreise kom en forkjølelse kastet på meg også, så nå har jeg den siste uken følt meg litt pjusk. Først noen dager med feber og tett hele veien fra brystet og opp, for til slutt å ende med en ørebetennelse og mer feber.
For dere som har levd med diabetes en stund vet dere nok godt hva som skjer med blodsukkeret når kroppen ikke har det bra. Jeg har vært nødt til å måle blodsukkeret mitt ofte nå, og jeg tar dobbelt så mye insulin som jeg normalt pleier å ta. Likevel synes jeg ikke jeg får blodsukkeret ned på det nivået jeg bør ha det. Kjenner at dett stresser meg litt, og stress får ikke akkurat blodsukkeret ned det heller.
Jeg tok kontroll over mitt kosthold ganske raskt etter at jeg fikk min diagnose, og har levd på en ketogen kost siden februar 2014. Min kropp fingerer helt utmerket på dette kostholdet, jeg spiser mye fett, moderat med proteiner og lite karbohydrater. Blodsukkeret holder seg da stabilt, jeg har aldri følinger og er heller aldri redd for å komme for lavt. For meg var dette en enkel endring da belønningen var såpass stor, nemlig et stabilt blodsukker uten å være redd for følinger.
Det jeg ikke var forberedt på var alle de andre tusen tingene som påvirker blodsukkeret. Det er alle de andre tingene som kan gjøre diagnosen utfordrerne innimellom. Man kan spise akkurat samme måltid to dager etter hverandre, men reagere helt forskjellig. Nå har jeg forsket et par år på min egen diabetes, og vil nok aldri bli helt utlært, men jeg lærer noe nytt hver dag, jeg noterer, jeg undrer meg, jeg grubler og jeg lærer. Sikker sånn som alle andre gjør.
Det jeg savnet aller mest da jeg fikk min diagnose var informasjon om alle de andre tingene som gir utslag på blodsukkeret. Det hadde vært så enkelt, synes jeg, om det bare var kostholdet. Kroppen er et veldig finjustert maskineri, og en frisk bukspyttkjertel vet til en hver tid hvor mye insulin kroppen trenger for å holde kontroll på sukkeret i blodet. I en stresset situasjon vil kroppen frigjøre hormonet kortisol ( stresshormonet). Kortisol virker ved å frigjøre glukose i skjelettmuskulatur og lever slik at blodsukker øker. Insulin frigjøres fra bukspyttkjertelen og blodsukkeret balanseres. Som diabetiker fungerer ikke denne mekanismen særlig godt, så når vi blir syke, sover for lite, eller om man er sliten på andre måter vil kroppen skille ut glukose som igjen øker blodsukkeret. Dette gjør det vanskelig å vite hvor mye insulin man trenger.
Jeg vil fortsette å måle blodsukkeret ofte frem til jeg blir frisk, og jeg vil fortsette å øke insulinmengden til seg ser at blodsukkeret kommer på et akseptabelt nivå, så kan jeg justere ned igjen når kroppen er tilbake der den skal være. Man blir sliten av å være syk, men når man i tillegg går rundt med et høyt blodsukker blir det en ekstra belastning på kroppen.
Jeg tar en del grep for hjelpe kroppen til å reversere infeksjonen raskere. Store doser vitamin C ca en gang pr time, jeg bruker ulike eteriske oljer, blant annet lavendel, oregano. Jeg tar også noen dråper grapefruktfrøekstrakt, kjent som naturens egen antibiotika, et par ganger om dagen. Hjelper ikke dette må jeg nok til doktoren for å be om en penicillinkur, men håper veldig at jeg slipper det.
Ellers er det veldig viktig nå gjennom vinteren å fylle på med nok tilskudd av vitamin D, nivået kan lett måles hos fastlegen. I tillegg får man mye god næring ved å koke kraft på bein. Melkesyregjæret mat vil styrke tarmen og også immunforsvaret ditt. Sørg for nok søvn og hvile, stress mindre, kos deg mer. Spis god næringsrik mat og nyt denne fine adventstiden.
