Vi ønsker alle at ting skal bli bedre enn det er i dag, og aller helst ønsker vi en quick-fix. Å kunne gå til noen å si – ”kan du gjøre meg frisk, eller gjøre meg bedre?” Og så slapp vi å tenke noe mer på det. Hva om det hadde vært så enkelt? Hva om vi alle kunne fått en pille, eller et eller annet, så kunne vi fortsatt livene våre som før. Dessverre er det ikke så enkelt. Du må faktisk gjøre en innsats selv, ta noen grep, gjøre noen endringer. Jeg har tro på at all sykdom, uansett hva, kommer av en ubalanse. Går vi til noen som tar bort symptomene vil de etter en stund dukke opp igjen om vi ikke endrer det som faktisk skapte ubalansen/sykdommen i utgangspunktet.
Både jeg og Steinar har tatt store grep i forhold til vår diabetes diagnose. Vi har erfart at det handler om mer enn bare å endre kosthold. Det er selvfølgelig en veldig viktig del, da karbohydrater er noe kroppen nå ikke lenger tåler. Hadde vi hørt på de rådene vi fikk fra helsepersonell, hadde vi kanskje levd som ”normalt”, da mener jeg spist brød, pasta, ris, poteter og annen søt og stivelsesrik mat. Så kunne vi prøvd å justert med insulin for å få blodsukkeret stabilt. Dette var faktisk aldri i mine tanker! Jeg spiste mer karbohydrater den første måneden etter at jeg fikk diagnosen, enn det jeg gjør i dag, men på langt nær så mye som før. Jeg fant fort ut at jeg ikke orket å leve med svingninger i blodsukkeret, og at det ble lettere å holde det stabilt når jeg ikke spiste karbohydrater.
Ingenting er enkelt i starten
Det var ikke bare enkelt i begynnelsen, og jeg var innimellom litt fortvila over alt jeg ikke kunne spise lenger. Til slutt måtte jeg bestemme meg for at det ikke skulle være en greie, jeg hadde to valg følte jeg; enten ha et ustabilt blodsukker og den utryggheten det førte med seg, eller være tro mot det valget jeg hadde tatt og fortsette livet mitt som før.
Når jeg først fikk sagt til meg selv hva som var viktigst, var valget enkelt. I dag er ikke kostholdet noe jeg tenker så mye på, til slutt husker du ikke helt hva du pleide å spise. Det gjør meg heller ingenting å endre på menyen når jeg er ute å spiser. Det finnes alltid en løsning, og når jeg sier jeg har diabetes og ikke kan spise karbohydrater, er de alltid veldig forståelsesfulle. Jeg får servert god mat som holder blodsukkeret mitt stabilt og som gjør meg mett. Blir jeg invitert på middag, vet de fleste hva jeg ikke kan spise. Jeg forlanger ikke at de lager noe ekstra til meg, men av og til spør jeg på forhånd hva som serveres, og om det er mye jeg ikke skal ha, tar jeg med litt ekstra selv, eller spiser litt før jeg drar hjemmefra. Det har aldri vært noe problem det heller, alle har forståelse, og det finnes alltid en løsning. Jeg tror ofte at det sitter i vårt eget hodet at alt skal være så vanskelig. Vi vil helst ikke skape noe ekstra bry, og noen synes kanskje til og med at det er litt flaut og ikke være som andre? Jeg tenker at det hadde vært mer ubehagelig for vertskapet om jeg hadde blitt ”syk”. Slapp og uvel av for høyt blodsukker for eksempel.
Det handler alltid om balanse
Nå er det ikke bare kostholdet jeg har endret. Som jeg skrev innledningsvis handler alt om balanse, så det at kroppen får nok fysisk aktivitet er også viktig. Noen er glad i å trene mye, andre synes det å gå en tur gir nok mosjon. Dette er noe hver enkelt får finne ut av. Det viktigste tror jeg, er at man finner noe som passer og som man liker å gjøre. Jeg ser godt at det å røre på kroppen har stor betydning for blodsukkeret, men i tillegg er det å bruke litt muskler en god investering til en god fysisk helse senere i livet. Vi er skapt for å røre litt på oss, og jeg merker også at det å ta seg ut fysisk gjør godt både for stress som samler seg i kroppen og for tankene som samler seg i hodet. Jeg har også tatt noen grep i forhold til det å få balansert det psykiske. De tankene vi har i hodet påvirker kroppen vår mye mer enn vi tror, og det å være fastlåst i mønstre kan i mange til feller stoppe deg fra å nå dit du vil. Jeg har derfor brukt mye tid på å både reflektere over hva det er jeg går og tenker på , og ta enkelte grep for å kunne løse opp i gamle floker. Dette er utrolig virkningsfullt og gir veldig raskt gode resultater.
Det kan kanskje for mange virke som det har vært en lett vei å gå, men det har vært både opp- og nedturer. Men trenden viser helt klart en oppadstigende kurve, og det er det som er det viktigste. Enkelte dager ønsker jeg hele diabetesen dit hvor pepper’n gror, men så må jeg minne meg selv på hva som er viktig å tenke på og hva jeg faktisk har fått til. Da går det som regel fort over igjen.
Å være tro mot de valgene man gjør
Både jeg og Steinar har tatt en god del grep, vi har vært og er fremdeles veldig nysgjerrige. Vi lurer begge på hva som kan ha utløst diabetesen, og vi har vel begge en formening om akkurat det, men vi har også vært opptatt av det å finne en balanse.
Vi vet begge at vitaminer og mineraler er viktige byggeklosser, og at det også må være i balanse. Vi har derfor sjekket via en håranalyse hvordan det faktisk står til, og tatt de grepene som skulle til for å rette opp ubalansene. Det er noe, hvert fall jeg kommer til å fortsette med, da behovet for tilskudd endrer seg etter hva vi opplever og hvordan vi lever. I tillegg har vi begge sjekket om alt er som det skal i tarmen, da vi vet at det er der stort sett all sykdom begynner.
Det viktigste er nok kanskje at vi har vært tro mot de endringene som har vært nødvendig å ta, vi har også begge stor tro på at om man legger forholdene til rette så er kroppen i stand til å fikse mye selv. Og sist, men ikke minst; vi vet vi selv har ansvar for eget liv. Det er ingen andre som kan fikse ting for meg, jeg MÅ gjøre det selv. Jeg kan få veiledning og hjelp, men det er jeg selv som må stå for endringene som må gjøres, det er jeg selv som må ta grep. Det er INGEN andre enn MEG som kan leve MITT liv!
Har du selv tatt grep for å få en bedre helse?
