Mine blodprøver på LCHF kosthold

Hei kjære leser og godt nyttår!

Med nytt år og nye muligheter er det nok mange som setter seg nye mål for hva de vil få til eller gjøre i 2014, og når jeg nå så tilbake på hyppigheten av innlegg og mengden som ligger fortsatt i utkast ble jeg nesten litt brydd. Her må noe med andre ord gjøres, og ett av mine mål for 2014 er derfor å skrive ett innlegg på Insulinfri hver uke – og vi starter i dag. Med andre ord kan dere forvente at noe nytt dukker opp her hver fredag i tiden fremover, og jeg skal gjøre mitt ytterste for at det er nyttig lesning også 🙂

Men innlegget i dag skal ikke dreie seg om veien fremover, men se tilbake på det som har vært. Det er nå litt over 2 år siden jeg fikk diagnosen diabetes type 1, og med det også litt over 2 år siden jeg gjorde forandringer i min livsstil, hvilket blant annet inkluderte et lavkarbo / høyt fett (LCHF) kosthold. Så langt har jeg delt med dere at det tok meg ca 6 måneder fra jeg gjorde denne endringen til jeg ikke lenger trengte å ta insulin. Nå har det altså gått ca 1,5 år siden den milepælen og jeg klarer meg fortsatt uten insulin – så lenge jeg holder meg til et lavkarbo kosthold. Da jeg fikk diagnosen hadde bukspyttkjertelen min fortsatt litt insulinproduksjon, og med den nye livsstilen min har jeg klart å beholde denne og det er faktisk muligheter for å tolke en forbedring.

Det er nemlig slik at jeg har gått til jevnlig kontroller siden jeg fikk diagnosen, så ca. hvert kvartal har jeg blitt tømt for blod og resultater har kommet i posten – og siste oppdatering kom nå rett over nyttår.

Jeg ønsker derfor å dele med dere en oppsummering av disse prøvene så dere kan se hva LCHF kosthold gjør, sett fra blodet sin side:

B-HbA1c (%): Dette er langtidsblodsukkeret og gjenspeiler det gjennomsnittlige blodsukkeret de siste 6 – 8 uker før prøvetakingen. Har du en HbA1c på over 6,5% er du per definisjon en diabetiker.

Som dere ser på blodprøvene er langtidsblodukkeret mitt nesten halvvert mellom da jeg fikk diagnosen og 6 måneder etterpå (da jeg sluttet med insulin). Deretter har den holdt seg på et ganske så jevnt nivå.

S-C-Peptid 1 fastende (pmol/l): C-peptid brukes for å gi en indikasjon på hvor mye insulin bukspyttkjertelen produserer. Som dere ser var denne ganske lav ved diagnosetidspunktet, men har sakte kommet seg opp og er nå over referansepunktet.

S-Kolestrol (mmol/L): Kolestrol er et livsnødvendig stoff for oss mennesker (og dyr), men har fått et dårlig rykte i de siste (ti)-årene på grunn av at for høyt nivå øker risikoen for hjerte/kar sykdommer. Grunnen til at jeg tar med dette i oversikten er fordi LCHF har fått mye kritikk fordi man mener det øker sannsynligheten for hjerte/kar sykdommer grunnet det høye inntaket av fett. Etter 2 år på kostholdet kan jeg skrive under på at dette ikke er tilfellet.

S-HDL-kolestrol (mmol/L): Kjent som det “gode” kolestrolet som blant annet har som oppgave å transportere overskudd av kolestrol fra kroppen tilbake til leveren for gjenvinning (1).

S-LDL-kolestrol (mmol/L): Kjent som det “dårlige” kolestrolet, men har den viktige rollen og frakte kolestrol ut i kroppen. Problemet med LDL er at hos noen kan cellene få problemer med å ta opp hele “LDL-pakken” som gjør at rester blir liggende igjen, harskne og feste seg i åreveggene – hvilket leder til hjerte/kar sykdommer. De større og normale LDL-pakkene later derimot til å være harmløse. Det som har skapt frykten med kolestrolet er at man tidligere ikke kunne måle forskjellen i størrelse på LDL-pakkene og man da stemplet alt LDL for dårlig (1). Jeg har ikke målt størrelsen på mine LDL pakker, men kan konkludere med at med mitt fete kosthold er jeg innenfor referanseverdiene både for HDL og LDL. At derfor fet mat er synderen for farlig høyt kolestrol og dermed hjerte/kar sykdommer har jeg derfor problemer med å forstå.

PS. Innføringen over om kolestrol er meget kortfattet, og jeg anbefaler de som er interessert i å lese mer om dette plukker opp boken Matrevolusjonen av Andreas Eenfeldt.

Vitamin D3: Jeg har tidligere skrevet om viktigheten av D3 og tar denne med i oversikten da dere kan se jeg hadde lave nivåer da jeg fikk diagnosen. Jeg har i ettertid tatt grep for å få denne opp og som dere ser så er den nå midt i referanseområdet. Det som er det overraskende er at jeg tar 6600 IE daglig i tablettform for å komme opp på det nivået, så igjen så kan det tyde på at myndighetene sin anbefaling ikke henger helt på greip da de anbefaler daglig inntak på 300 IE.

Ser man på oversikten så skjedde den store forandringen allerede de første seks månedene, og deretter har verdiene ligget ganske jevnt. Selv føler jeg at ting beveger seg fremover i en positiv retning, og gjør at kroppen fortsatt er i forvandling. Bukspyttkjertelen virker å bli bedre og bedre, noe jeg merker blant annet ved at mitt fastende blodsukker om morgenen er lavere enn det var f.eks for seks måneder siden. Nå måler jeg gjerne rundt 7 mmol/L, mens det før var over 8.

Så selv om jeg har et langtidsblodsukker som nå er normalt, så kommer jeg fortsatt til å gå jevnlig til kontroller og det blir spennende og se hvordan verdiene blir i 2014. Jeg merker jo at bukspyttkjertelen ikke er i tipp topp form og bruker lang tid på å håndtere f.eks en snack med høyere karbohydrat innhold. Det blir derfor spennende og fortsette med egne undersøkelser og testing for å se hva jeg kan gjøre videre for og forbedre helsa. Det er med andre ord gode grunner til å følge med på bloggen i 2014 🙂

Ha en god helg!

Kilde:

1) Matrevolusjonen av Andreas Eenfeldt (aka Kostdoktorn).

Sharing is caring!